Kreasjoner

«kreativ egoisme» selvrealisering av individets stemme

Skrevet av

Ingebjørg S Thoresen

i

,

det som inspirerer er omverdenen og derfor henviser jeg til det som skjer rundt meg her på nettet … i dag var jeg en tur innom en blogg som er en kilde til inspirasjon …

som den egoISTen jeg er, hang jeg meg i dag opp i ordene «kreativ egoisme» (selvrealisering), som en av flere ingredienser som måtte til for å skape rundt forrige århundreskifte (1900), den gang da med et pessimistisk syn på livet  …

for eget vedkommende ble jeg positivt overrasket over at egoisme i samhandling med ordet kreativ får en positiv betydning i ordet selvrealisering kanskje det er forskjellen mellom da og nå at vi i våre dager har optimismen i høysetet og at våre individuelle stemmer også kan realiseres i samhandling med andre …

selvrealisering for mitt vedkommende er min måte å skape vakre ting med personlighet, og da gjerne med andre …

høstlandskap skjørt på lerret

skjørt på lerret i samhandling med fotograf Ole Magnus Grønli

… skulle likt å ha sett utstillingen, sittende på sofaen … takket være foto og tekst på en blogg på nettet er det allikevel mulig å få en følelse av hvordan det ville ha vært å se «Trapped in Amber: Angst for a Reenacted Decade» J;_)))

Kommentarer

2 kommentarer til “«kreativ egoisme» selvrealisering av individets stemme”

  1. Bharfot avatar
    Bharfot

    Så hyggelig at du lot deg inspirere!

    Ad kreativ egoisme så tenker jeg at det ligger en tvetydighet der, en dobbelhet eller risiko som kanskje alltid vil ledsage selvrealisering. På den ene siden må vi lete i oss selv og dyrke det individuelle, på den annen side er vi sosiale vesener som aldri helt kan realisere oss selv uten i samhandling med andre.

    Men du har nok rett i at 1890-tallets bohemer hadde et mørkere fokus enn vår tids ideologer. På den tida forsto de menneskers handlinger mye utfra troen på drifter og biologi, mens Freud f.eks var i ferd med å utvikle sine teorier. Til sammenlikning virker vel vår tids informasjonsbearbeidingsmodeller (for å forstå menneskets motivasjon) ganske lyse, lette, hodestyrte… og kanskje tannløse?

    Svar
  2. ingebjørg synnøve thoresen avatar
    ingebjørg synnøve thoresen

    Oda, takker for «første» kommentar til et innlegg på min blogg. Den ble jublet velkommen, måtte bruke litt tid på å nyte … jippi !:_)

    Jeg kan bare svare ut fra egen erfaring og er sjeleglad for å ha prøvd ut og følt på risikoen ved selvrealisering fordi det ikke var noen vei utenom. Som regel har det vært i samhandling med andre i redsel for ikke å holde mål alene. Heldigvis holder jeg mål alene, men ser at jeg i samhandling med andre trives best og blir større. De fleste av oss trenger nok bekreftelse på hvem og hva vi er gjennom andre. Det er vel det som gjør at selv om ord med ego i er litt negativt ladet i utgangspunktet likevel får en positiv betydning.

    Synes ikke at fokus må være mørkt eller kritisk for å ha innhold … selv trekkes jeg stadig sterkere mot alt som er vakkert og da mener jeg ikke nødvendigvis perfekt, som jeg anser som kjedelig.

    Tannløse … hmmmm … det kan tenkes du sikter til det jeg opplever som tomme representasjoner, de får utstillingsplass og overveldende respons, men jeg står igjen med en følelse av å ha blitt lurt som betrakter … som Keiseren og hans nye klær.

    … og FYI jeg lar meg sikkert inspirere igjen J;_)))

    Svar

Legg igjen en kommentar

Flere innlegg