Kategori: Inspirasjon
hverken mer eller mindre
-
Når «Perfect is the enemy of Done» Andrea Badgley på #WCEU
Første dag av #WCEU, WordCamp Europe 2016, sal 2, kl 12:45 og jeg har fulgt Andrea Badgley som snakket om «Publiser 10 minutter per dag«.
Jeg har satt opp en stoppeklokke på nettleseren og venter på at den skal ringe. I mellomtiden skriver jeg det som dukker opp i hodet underveis, relatert til det temaet jeg velger for dagen.
Så en kort sjekk av ord, tegnsetting og grammatikk, eventuelt noe omplassering av tekst, helst minst mulig. Og publiser!
-
La humla suse slik som #Johnsrudgata
En svak eim av roser treffer meg når jeg nærmer meg bussholdeplassen, min favorittduft. Hekken med nyperoser blomstret fantastisk i den varme solen.
Jeg har noen minutter til overs før bussen kommer og mobilen med kamera er alltid lett tilgjengelig. Som så mange andre har jeg også gått over til appbillett.
-
En strålende stand-up komedienne og et «sykt» alterego
De siste ukene har vi her i huset sett flere episoder av «Live at the Apollo» og har fått et nytt syn på, noe vi trodde var en utdøende rase, nemlig buktaleren.
Det er Nina Conti med sin lille freidige ape, eller det er vel egentlig den freidige lille apen med Nina, som har blitt vår desiderte favoritt.
(mer…) -
Stemmerett for kvinner 100 år
Vi tar det som en selvfølge.
Det tok sin tid å få rettigheter. Les mer om de fire store kvinnene som hadde nye å si!
Gratulerer med dagen til alle kvinner og menn!
-
Gratulerer med dagen til Harriet, Kjerringa, Helga Marie og alle andre kvinner
Jeg var først på facebook og tok inn over meg alle kvinnedagskommentarene fra venner og bekjente; likte litt her og skrev en kommentar der, slik er det jo bare 🙂
Harriets gratulasjon kom med en oppfordring om å lese om:
«én av de virkelig store kvinnene her til lands med sine meningers mot»
-
mens man venter
jeg ble forbauset over hvor vakkert det kan være mens man venter på en perrong i tjukkeste oslo.
-
Billy og Ivar
Historien om to viktige «elementer» i mitt liv …
Jeg traff Billy første gang som 12 åring på Nesbru i Asker, han var høy, blond og en ganske røslig og praktisk representant for arten. Vårt nære vennskap varte i noen år inntil jeg synes han ble for kjedelig. Han ble rett og slett satt til side til fordel for andre mer spennende og nyere bekjentskaper. Ung og med bastante meninger — jeg gikk min vei …
Tiden gikk og jeg støtte på Billy med jevne mellomrom og utvekslet noen høflighetsfraser, slik man gjerne gjør.
Tidlig på 90-tallet, etter 5 års utlendighet, flyttet jeg tilbake til Norge. Med dårlig økonomi og med desto mere pågangsmot. Det ble viktig for meg å finne løsninger og få pengene til å strekke til mest mulig, da traff jeg Ivar, han skulle bli en viktig medspiller.
Ivar er høy, åpen, lys og spennende og ikke minst løsningsorientert, en helt annen type enn Billy. Han er der når jeg trenger ham, alltid med på flyttelasset og hver gang finner vi nye måter å skape rom og dele. Selv om vi har gjennomgått forandringer fra tid til annen og er i stadig utvikling, har vi hittil alltid funnet nye og spennende løsninger på det meste, sammen.
…
Etter flytting til ny bolig på forsommeren har vi erfart at hans muligheter til å spille på lag har blitt betraktelig redusert og vi har ingen innflytelse eller medbestemmelsesrett. Inntil nå har Ivar vært med på alle mine kromspring og løsninger til sameksistens så en separasjon er utelukket.
Det har derfor tatt litt tid å finne ut av hvordan vi skulle gjøre det denne gangen. Jeg så ingen annen mulighet enn å trekke inn andre og jeg tenke på hvem jeg kjente som kanskje kunne passe. Så etter en del utsjekking av ting og tang og litt tilfeldigheter, falt valget på Billy. Han har blitt en hvitere, smalere og lettere versjon av seg selv.Det viser seg at Ivar og Billykommer fra samme bakgrunn og har mange fellesnevnere og derfor kommuniserer bra, det Ivar nå mangler kan Billy stille opp med, samtidig som de klarer seg helt utmerket hver for seg.
Nå lever vi i lykkelig sameksistens alle tre, mine bastante meninger til tross, jeg ser at løsningen er perfekt.
Hjertesukk fra en ihuga IKEA-fan J;_)))
-
legg henne en annen plass!
denne oppfordringen kom til meg på facebook …
jeg ble nysgjerrig og etter noen glimt på nyhetene og litt lesing om «isfjell i stål»: skulpturen «hun ligger» som er innkjøpt som dekorasjon for operaen og ligger forankret i taket på bjørvikatunnelen 80 meter fra land og en titt på fotoet av henne
og videre i artikkelen forteller monica bonvicini til dagens næringslivs magasin d2 at:
«Hun ligger» er inspirert av bildet «Das Eismeer» («Ishavet») av tyskeren Caspar David Friedrich, og at skulpturen er en «tredimensjonal oversettelse» av maleriet – et 16 meter høyt «isfjell» i stål.
synes jeg faktisk dette ble ganske vakkert og «levende» ettersom «hun» er «fri» til å bevege seg innen rimelighet og kan risikere å bli liggende innefrosset til tider …
artikkelforfatteren stiller spørmålet:
Er «Hun ligger» vel anvendte offentlige og private midler?
jeg stemte og er blant de 16 % av i alt 42297 (10.05.10 kl. 01.35) som har svart nettopp: ja, det er en vakker skulptur som legger en ekstra dimensjon til operaen — jeg synes de forsterker hverandre …
nå gjenstår det bare å ta verket i øyensyn personlig for å verifisere inntrykket …
gleder meg J;_)))
-
solnedgangscruise til phi phi
denne gangen ble det uforglemmelig annerledes …
ingeborg og hennes «mannskap» har som motto «å tilby en service som skaper uforglemmelige og gode minnerike ferieopplevelser» — de klarte det denne gangen servicen var upåklagelig hele veien godt ivaretatt av nikolas og billy som begge gav av seg selv slik at vi ferierende fikk en deilig opplevelse — solnedgangen …
