Historien om to viktige «elementer» i mitt liv …
Jeg traff Billy første gang som 12 åring på Nesbru i Asker, han var høy, blond og en ganske røslig og praktisk representant for arten. Vårt nære vennskap varte i noen år inntil jeg synes han ble for kjedelig. Han ble rett og slett satt til side til fordel for andre mer spennende og nyere bekjentskaper. Ung og med bastante meninger — jeg gikk min vei …
Tiden gikk og jeg støtte på Billy med jevne mellomrom og utvekslet noen høflighetsfraser, slik man gjerne gjør.
Tidlig på 90-tallet, etter 5 års utlendighet, flyttet jeg tilbake til Norge. Med dårlig økonomi og med desto mere pågangsmot. Det ble viktig for meg å finne løsninger og få pengene til å strekke til mest mulig, da traff jeg Ivar, han skulle bli en viktig medspiller.
Ivar er høy, åpen, lys og spennende og ikke minst løsningsorientert, en helt annen type enn Billy. Han er der når jeg trenger ham, alltid med på flyttelasset og hver gang finner vi nye måter å skape rom og dele. Selv om vi har gjennomgått forandringer fra tid til annen og er i stadig utvikling, har vi hittil alltid funnet nye og spennende løsninger på det meste, sammen.
…
Etter flytting til ny bolig på forsommeren har vi erfart at hans muligheter til å spille på lag har blitt betraktelig redusert og vi har ingen innflytelse eller medbestemmelsesrett. Inntil nå har Ivar vært med på alle mine kromspring og løsninger til sameksistens så en separasjon er utelukket.
Det har derfor tatt litt tid å finne ut av hvordan vi skulle gjøre det denne gangen. Jeg så ingen annen mulighet enn å trekke inn andre og jeg tenke på hvem jeg kjente som kanskje kunne passe. Så etter en del utsjekking av ting og tang og litt tilfeldigheter, falt valget på Billy. Han har blitt en hvitere, smalere og lettere versjon av seg selv.
Det viser seg at Ivar og Billy kommer fra samme bakgrunn og har mange fellesnevnere og derfor kommuniserer bra, det Ivar nå mangler kan Billy stille opp med, samtidig som de klarer seg helt utmerket hver for seg.
Nå lever vi i lykkelig sameksistens alle tre, mine bastante meninger til tross, jeg ser at løsningen er perfekt.
Ivar + Billy + Olsbo
Hjertesukk fra en ihuga IKEA-fan J;_)))
(Hun mente selvfølgelig stilken.. stakkars rosene var døde..) Forøvring, det vi gjør for å beholde dem, er at når dem henger med hodet, legger vi (hele) rosen i isbad. La den ligge en times tid. Ta den opp, snitt dem på nytt (det er viktig å gjøre en gang i blant) og skyll stilken i varmt vann. (Der hvor du snittet den)
