La humla suse slik som #Johnsrudgata

En svak eim av roser treffer meg når jeg nærmer meg bussholdeplassen, min favorittduft. Hekken med nyperoser blomstret fantastisk i den varme solen.

Jeg har noen minutter til overs før bussen kommer og mobilen med kamera er alltid lett tilgjengelig. Som så mange andre har jeg også gått over til appbillett.

Fortsett å lese La humla suse slik som #Johnsrudgata

En strålende stand-up komedienne og et «sykt» alterego

De siste ukene har vi her i huset sett flere episoder av «Live at the Apollo» og har fått et nytt syn på, noe vi trodde var en utdøende rase, nemlig buktaleren.

Det er Nina Conti med sin lille freidige ape, eller det er vel egentlig den freidige lille apen med Nina, som har blitt vår desiderte favoritt.
Fortsett å lese En strålende stand-up komedienne og et «sykt» alterego

Gratulerer med dagen til Harriet, Kjerringa, Helga Marie og alle andre kvinner

Jeg var først på facebook og tok inn over meg alle kvinnedagskommentarene fra venner og bekjente; likte litt her og skrev en kommentar der, slik er det jo bare 🙂

Harriets gratulasjon kom med en oppfordring om å lese om:

«én av de virkelig store kvinnene her til lands med sine meningers mot»

Fortsett å lese Gratulerer med dagen til Harriet, Kjerringa, Helga Marie og alle andre kvinner

Billy og Ivar

Historien om to viktige «elementer» i mitt liv …

Jeg traff Billy første gang som 12 åring på Nesbru i Asker, han var høy, blond og en ganske røslig og praktisk representant for arten. Vårt nære vennskap varte i noen år inntil jeg synes han ble for kjedelig. Han ble rett og slett satt til side til fordel for andre mer spennende og nyere bekjentskaper. Ung og med bastante meninger — jeg gikk min vei …

Tiden gikk og jeg støtte på Billy med jevne mellomrom og utvekslet noen høflighetsfraser, slik man gjerne gjør.

Tidlig på 90-tallet, etter 5 års utlendighet, flyttet jeg tilbake til Norge. Med dårlig økonomi og med desto mere pågangsmot. Det ble viktig for meg å finne løsninger og få pengene til å strekke til mest mulig, da traff jeg Ivar, han skulle bli en viktig medspiller.

Ivar er høy, åpen, lys og spennende og ikke minst løsningsorientert, en helt annen type enn Billy. Han er der når jeg trenger ham, alltid med på flyttelasset og hver gang finner vi nye måter å skape rom og dele. Selv om vi har gjennomgått forandringer fra tid til annen og er i stadig utvikling, har vi hittil alltid funnet nye og spennende løsninger på det meste, sammen.

Etter flytting til ny bolig på forsommeren har vi erfart at hans muligheter til å spille på lag har blitt betraktelig redusert og vi har ingen innflytelse eller medbestemmelsesrett. Inntil nå har Ivar vært med på alle mine kromspring og løsninger til sameksistens så en separasjon er utelukket.

Det har derfor tatt litt tid å finne ut av hvordan vi skulle gjøre det denne gangen. Jeg så ingen annen mulighet enn å trekke inn andre og jeg tenke på hvem jeg kjente som kanskje kunne passe. Så etter en del utsjekking av ting og tang og litt tilfeldigheter, falt valget på Billy. Han har blitt en hvitere, smalere og lettere versjon av seg selv.

Det viser seg at Ivar og Billykommer fra samme bakgrunn og har mange fellesnevnere og derfor kommuniserer bra, det Ivar nå mangler kan Billy stille opp med, samtidig som de klarer seg helt utmerket hver for seg.

Nå lever vi i lykkelig sameksistens alle tre, mine bastante meninger til tross, jeg ser at løsningen er perfekt.

Ivar + Billy + Olsbo

Hjertesukk fra en ihuga IKEA-fan J;_)))

:and there was … og mye, mye mer

målet var gøteborg og eriksbergshallen — dette hadde vi egentlig planlagt å gjøre i påsken — det ble ikke noe av den gang da …

heldigvis fikk vi familie på besøk i helgen og da passet det å ta med seg avkommet på en kulturell tur for å se utstillingen :and there was light før den fortsetter på sin reise verden rundt 16. august.

det er tatt utgangspunkt i leonardo – michelangelo – raphael som de tre sentrale kunstnerne under renessansen i italia — så trekkes du inn i historien og menneskene rundt disse tre; hvem de ble lært opp av, jobbet sammen med og fikk jobber av, som igjen styrte i fred og om religion og ikke minst krig — og hva som skjer når religiøse fanatikere får makt nok til å bestemme — til tross for dette overlever kunsten og menneskers ønske om å skape …

det er en spennende utstilling som gir et bilde av datiden som er lettfattelig både for liten og stor!

billetten inkluderer voiceguide, på svensk eller engelsk, dette gjør at du kan vandre rundt fritt på egenhånd og bevege deg mens du hører på beskrivelser og forklaringer, få et blikk av ting helt nære eller tre litt lengre fra for å få avstand til leonardos militærinstallasjoner eller en kopi av michelagelos david som rager 4 meter over deg eller en hel vegg med raphaels atenske skole — for å nevne noe …

utstillingen avslutter med en samling moderne kunst som har hentet sin inspirasjon fra disse …

spesielt begeistret ble jeg for davids hode i marmor laget av en japansk kunstnere, ta en titt på bilder fra utstillingen

velbekomme J;_)))

legg henne en annen plass!

denne oppfordringen kom til meg på facebook

jeg ble nysgjerrig og etter noen glimt på nyhetene og litt lesing om «isfjell i stål»: skulpturen «hun ligger» som er innkjøpt som dekorasjon for operaen og ligger forankret i taket på bjørvikatunnelen 80 meter fra land og en titt på fotoet av henne

og videre i artikkelen forteller monica bonvicini til dagens næringslivs magasin d2 at:

«Hun ligger» er inspirert av bildet «Das Eismeer» («Ishavet») av tyskeren Caspar David Friedrich, og at skulpturen er en «tredimensjonal oversettelse» av maleriet – et 16 meter høyt «isfjell» i stål.

synes jeg faktisk dette ble ganske vakkert og «levende» ettersom «hun» er «fri» til å bevege seg innen rimelighet og kan risikere å bli liggende innefrosset til tider …

artikkelforfatteren stiller spørmålet:

Er «Hun ligger» vel anvendte offentlige og private midler?

jeg stemte og er blant de 16 % av i alt 42297 (10.05.10 kl. 01.35) som har svart nettopp: ja, det er en vakker skulptur som legger en ekstra dimensjon til operaen — jeg synes de forsterker hverandre …

nå gjenstår det bare å ta verket i øyensyn personlig for å verifisere inntrykket …

gleder meg J;_)))